Det er besynderlig å se at politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet og jurist Hannah Atic ikke forstår fritaksparagrafen i opplæringsloven. Jeg forventer mer av kunnskapspartiet Høyre...
Norsk skole er en fellesskole, for hele mangfoldet av norske elever. For å sikre dette ble dåpsopplæringen løftet ut av skolen i 1969, gudstjenester er ikke lenger en del av religionsundervisningen, og lærerens tro er ikke lenger relevant for hvilke fag man underviser.
Gudstjenester i skoletiden er i seg selv problematisk – uavhengig av hvor stor andel av elevene som er født i Norge eller ikke. Forkynnelse hører ikke hjemme i en fellesskole.
Mange norske barne- og ungdomsskoler inviterer i disse dager til skolegudstjenester i samarbeid med Den norske kirke. Det er allikevel noe jeg stusser over ved informasjonen fra Os ungdomsskule.
Jeg tror deg når du sier at du henger over doskolen eller at du har feber – det er ikke problemet. Problemet ligger i en firkantet fraværsgrense uten skjønnsvurdering eller mulighet for at foreldre kan dokumentere sykdom.
Det blir feil å fremheve religiøse seremonier i et enkelt trossamfunn som felles og samlende i et samfunn og en skole preget av stort mangfold og religiøs pluralisme.
Som samfunn trenger vi unge mennesker som tar ansvar for og som ønsker å forbedre samfunnet. Unge mennesker som vil delta i, og fremme, de demokratiske prosessene. Jeg tror dessverre ikke at skolen, slik den er i dag, legger til rette for dette.