Mine Innfall

I høst ytret Konkurransetilsynets direktør, Lars Sørgard, et ønske om at nye aktører skulle utfordre de etablerte gravferdselsbyråene på pris. Men er det likegyldig hva man kutter i kampen om å få ned kostnadsnivået knyttet til gravferder?

Dette debattinnlegget ble trykket i Aftenposten 01.02.2019 under tittelen "Kristne skolelag vil omvende skeive elever".

Jeg er mer bekymret over at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget) er med i forumet for omvendelse av homofile, enn at Ropstads menighet er det.

Det er dagens ordning med at skolene deltar i de religiøse ritualene til ett trossamfunn som er problematisk. Slik forskjellsbehandling hører ikke hjemme i en skole som er for alle.

Det er ingenting som tilsier at Kirken trenger skolen for å kunne gi ut en invitasjon til alle skoleelevene i Bergen. Det er heller ingen faglige grunner til å delta på seremoniene til et tros- og livssynsamfunn 10-40 ganger i løpet av skoletiden.

Biskop Halvor Nordhaug skriver på Verdidebatt et tilsvar til Jens Brun-Pedersen fra Human-Etisk Forbund hvor førstnevnte snakker om den «vanskelige skolegudstjenesten» som en «øvelse i å leve med ulik tro i et samfunn som er grunnleggende preget av kristendommen». Problemet er bare at skolegudstjenestene i seg selv har liten læringsverdi i dette perspektivet.

For oss som ønsker oss en sekulær skole og en livssynsnøytral stat i et livssynsåpent samfunn vil et samarbeid mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti bli for dyrt.

Sokneprest Ingeborg Sommer spør seg i Aftenposten 22. september om det å døpe barna er å gi det en verdifull tilhørighet eller å legge en byrde til barnet. Kan det være at folks grunner til å ikke døpe barna sine er noe helt annet? Kan det være at dåpen (og Kirken) rett og slett ikke er relevant for disse småbarnsforeldrene?

Norsk skole skal ikke fremme et ateistisk verdensbilde, men heller ikke et gudebasert.

For KRLE-faget sin del står vi nå foran et veiskille, skal vi få et ordinært og profesjonsstyrt fag eller skal vi fortsette med et politisk og ekstraordinært fag som i dag?

Norsk skole skal være en fellesarena for hele befolkningen og den skal ha en bredde blant de ansatte, men hvor skal grensene gå i skolen for tilpasning for religiøse særinteresser?