Mine Innfall

Sofie Braut viser en mangel på forståelse for hva som må være skolens fremste prioritering når det kommer til skolemiljøet – at det er godt og inkluderende for alle skolens elever. Det må bety at skolen regulerer skolelagenes drift.

Når elevene organiserer gruppebaserte aktiviteter i friminuttene er det nødvendig at dette skjer innenfor gode rammer satt av skolene. Uansett om det er regler for eksterne aktører, frekvens eller markedsføring.

Når jeg dør, hvor skal begravelsesseremonien min gjennomføres hvis det i min kommune, som i så mange kommuner i Norge, mangler gode og verdige lokaler for dette?

Gunnar Aakvaag ved Universitetet i Tromsø har i Morgenbladet løftet debatten om religionsfagene i norsk skole. Særlig Vårt Land har fulgt dette opp. Spørsmålet blir, har Aakvaag rett i at religionsfagene kan kuttes, eller er fagene for viktige?

Det er godt at rådmannen i Stjørdal kommune tar grep for å stoppe bibelutdeling til alle elevene i 5. klasse. KRLE-faget skal ikke være forkynnende og skolen skal ikke forskjellsbehandle ulike religioner og livssyn.

I høst ytret Konkurransetilsynets direktør, Lars Sørgard, et ønske om at nye aktører skulle utfordre de etablerte gravferdselsbyråene på pris. Men er det likegyldig hva man kutter i kampen om å få ned kostnadsnivået knyttet til gravferder?

Dette debattinnlegget ble trykket i Aftenposten 01.02.2019 under tittelen "Kristne skolelag vil omvende skeive elever".

Jeg er mer bekymret over at Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget) er med i forumet for omvendelse av homofile, enn at Ropstads menighet er det.

Det er dagens ordning med at skolene deltar i de religiøse ritualene til ett trossamfunn som er problematisk. Slik forskjellsbehandling hører ikke hjemme i en skole som er for alle.

Det er ingenting som tilsier at Kirken trenger skolen for å kunne gi ut en invitasjon til alle skoleelevene i Bergen. Det er heller ingen faglige grunner til å delta på seremoniene til et tros- og livssynsamfunn 10-40 ganger i løpet av skoletiden.

Biskop Halvor Nordhaug skriver på Verdidebatt et tilsvar til Jens Brun-Pedersen fra Human-Etisk Forbund hvor førstnevnte snakker om den «vanskelige skolegudstjenesten» som en «øvelse i å leve med ulik tro i et samfunn som er grunnleggende preget av kristendommen». Problemet er bare at skolegudstjenestene i seg selv har liten læringsverdi i dette perspektivet.