Det er ikke uventet, men det er synd at Vårt Land støtter dagens ordning hvor prester ofte er de som kommer med dødsbudskap. En ordning som ikke tar hensyn til tros- og livssynsmangfoldet og som ikke favner om fellesskapet.
Det er forståelig at norske prester ønsker ordentlig betalt og gode ordninger for arbeidet sitt. Det er likevel ikke det som er det store problemet med at staten bruker Den norske kirke til å gå med dødsbudskap fremfor å gjøre dette selv. Ordningen i seg selv er problemet.
Skolen bør være en arena for alle, og da bør også tros- og livssynssamfunn reflektere over om oppleggene vi tilbyr ut til skolene er forkynnende eller kan være forkynnende for en del.
Skolen skal skape gode fellesskap og arenaer for refleksjon og samhold. Derfor bør ikke skolene legge opp til deltakelse i trossamfunns religiøse ritualer.
Om det skal være slik at norske skoler skal ha muligheten til å ta med elevene på religionsutøvelse i skoletiden så må skoler og kommuner få strammere og bedre veiledning enn de får i dag.
Når konservative religiøse grupper snakker om homofili som en defekt, noe å fikse, er det i realiteten en dehumanisering, en reduksjon av menneskeverdet til de det gjelder.
Som en reaksjon på anmeldelsen av Bømlo kommunes valg om å flagge med regnbueflagget så pyntet vi Svortland på Bømlo med regnbueflagg. En regnbuedugnad mot snikhomofobi.
Gunnar Ødvens historie fra Haraldsplass formidler så tydelig hvorfor det er nødvendig at vi avslutter prestetjenestens monopol på livssynstjenester på norske sykehus.
Det er bra med elevengasjement, og det er viktig at skolen legger til rette for at elevene selv kan organisere aktiviteter i friminuttene. Det kan likevel ikke gå på tvers av skolemiljøet for alle elevene.