Dagens skolegudstjenester er problematiske

Dette debattinnlegget ble trykket i Bergens Tidende 11.12.2018 under tittelen " Det er ikke nødvendig med religiøse ritualer for å lage julestemning".

Det er dagens ordning med at skolene deltar i de religiøse ritualene til ett trossamfunn som er problematisk. Slik forskjellsbehandling hører ikke hjemme i en skole som er for alle.

Norge er et samfunn hvor vi lever med stadig større åpenhet om mangfoldet i samfunnet, også på livssynsområdet. Når vi samtidig skal ha en offentlig skole som skal være for alle elevene så kan vi ikke ha en ordning hvor det er slik at skoleelever blir dratt med til deltagelse i religiøse ritualer i ett trossamfunn. Det er heller ikke slik at skolegudstjenesteordningen i dag praktiseres på en slik måte at vi kan snakke om et nevneverdig læringsutbytte av denne ordningen. Så da lurer jeg på hva de gode grunnene for å verne om skolegudstjenestene er, Robertsen? For jeg kan ikke se et eneste argument for dagens ordning i teksten din.

Jeg ser at du skisserer at skolegudstjenestene skaper en risiko for julestemning, men det kan vi også skape gjennom gode og inkluderende fellesarrangementer med og på skolen. Sang, musikk, pepperkaker, levende lys, og kanskje til og med et tre kan gjøre underverker, både i klasserom, gymsaler, og aulaer. Det er ikke nødvendig med religiøse ritualer for å lage julestemning.

Du spør meg om hva jeg frykter, og det jeg frykter er en skole som ikke respekterer «de andre» i skolen. De som ikke passer inn når politikerne og skolene legger sterke normative føringer for hva som er den riktige religionen å tilhøre. Dagens trykk på skoler og foreldre for å delta i disse gudstjenestene legger et sterkt press på foreldre og elever, noe som er svært uheldig. Enda verre er det at dagens argumentasjon for skolegudstjenester knytter tette bånd mellom norskhet og kristenhet. Bispemøtet i oktober 2016 var helt tydelige på at de forsto denne problemstillingen. Det at skolene gjennom dette legger opp til å dele opp elevmassen etter trostilhørighet er sterkt problematisk og stikk i strid med alle prinsipper vi ellers jobber etter i skolen.

Jeg ser forøvrig at du skriver at jeg er «selverklært gudsfornekter». Dette skaper undring hos meg. Undringen er todelt, først og fremst, finnes det gudsfornektere som ikke er selverklærte? Hva er i så fall forskjellen? Ellers vil jeg bare påpeke at jeg ikke er gudsfornekter, jeg er ateist. Å skulle være en gudsfornekter ville tilsi at jeg fant det sannsynlig at det fantes en eller flere guder, men likevel valgte å fornekte de. Da må det være noe å fornekte.

Ellers kan jeg som religionslærer berolige John Glenn om at vi snakker ofte om Jesus i religionsundervisningen. Både på grunnskolen og videregående. Så jeg ser ikke noen problemer med om presten skulle snakke om han under en gudstjeneste. Noe annet ville vært rart. Det er dagens ordning med skolegudstjenester som er problemet.

Christian Lomsdalen
Christian har misforstått blogging, men skriver mye. Stort sett om skole, politikk, religion, eller teknologi. Grunnleggende nerdete, og feminist, ateist, og humanist.
Mine Innfall, Lomsdalen.im