Ja til tros- og livssynsengasjement hos elever

Dette debattinnlegget ble trykket i Dagen 14.03.2018 under tittelen "Ja til tros- og livssynsengasjement hos elever".

Å respektere barns trosfrihet kan være krevende. En vanskelig side ved barns trosfrihet er at vi må akseptere det om ungdommene ønsker å organisere tros- og livssynsaktiviteter i friminuttet på skolen.

Min første respons når jeg hører om andakter i friminuttene i den offentlige skolen eller religiøse elevgrupper er å si, nei, dette ønsker vi ikke i norsk skole. Det er en tanke som er dypt forankret i mitt ønske om en livssynsnøytral skole og livssynsnøytrale offentlige institusjoner. Tankeprosessen min om temaet, som lærer og humanist, kan allikevel ikke stoppe der - elevene har trosfrihet, beskyttet av menneskerettighetene.

Denne trosfriheten innebærer blant annet at vi må akseptere at elever i sin fritid, ikke i undervisningssituasjonene, kan ha et ønske om å samles for å gjennomføre tros- og livssynsaktiviteter - på skolen. Vi trenger ikke å like det, men så lenge aktivitetene er åpne for hele elevmassen og er elevstyrte skal det ganske mye til før vi kan og bør nekte elevene å starte opp med dette.

Friminuttene er elevenes fritid i skolehverdagen og kan i stor grad brukes slik elevene selv ønsker. Skolene kan legge noen begrensninger av generell art på friminuttene - om elevene kan være inne i friminuttene, eller om de må være ute, og om de for eksempel kan gå utenfor skolens område. Skolene kan si at elevene ikke kan bruke enkelte klasserom eller alle klasserom i den samme fritiden. Det de derimot bør være forsiktig med er å begrense elevenes bruk av klasserom eller grupperom fordi aktivitetene elevene ønsker å bedrive er knyttet til religion og livssyn.

Det er med andre ord likebehandling av elevers fritidsinteresser som bør ligge til grunn. Det kan ikke være slik at skolen tillater sportslige, politiske, litterære eller demokratiske aktiviteter, og så nekter elever som ønsker å bedrive tros- eller livssynsaktiviteter i det samme tidsrommet. Så lenge initiativet kommer fra elevene, og skolen har passende rom som elevene har lov til å være i når det er friminutt så må vi tillate at elevene samler seg i grupper i enkelte friminutt i løpet av uken. Skolen kan heller ikke tillate enkelte religioner og nekte andre. Uavhengig av om det er for å ha en muslimsk bønn, en kristen andakt eller samles i en humanistisk livssynsgruppe. Det gjelder også for elever med en jødisk, buddhistisk, eller hinduistisk tro, eller om de er sikher, bahai eller noe helt annet.

Det må likevel være noen begrensinger på slik møtevirksomhet i skolen. Det er viktig at enkelte elevgruppers virksomhet eller behov ikke er til plage og bry for de andre elevene eller for skolens øvrige virksomhet. Ledige klasserom og grupperom er en begrenset ressurs, selv på skoler og selv i friminuttene. På de aller fleste skoler vil det være naturlig at en elevgruppe ikke får disponere et klasserom mer enn et friminutt i uken. Samtidig er det viktig at møtene er åpne for alle elevene, gruppene skal ikke kunne brukes til å utestenge sårbare elever. Det kan heller ikke være slik at elevgruppene får reklamere for sine aktiviteter overalt. Enten det er med stands eller reklameplakater. Skolen skal i størst mulig grad være reklamefri. Det vil med andre ord ikke være naturlig at diverse elevgrupper skal stå på stand over alt og alltid i skolens korridorer og fellesområder. Noen plakater på skolens oppslagstavle, derimot, bør det være plass til.

Om det først finnes slike grupper på en skole, basert på tro og livssyn, så er det viktig at skolen fører en viss kontroll med gruppene. Det er viktig å vite hvilke elever som driver tilbudet og om det faktisk er elevstyrte aktiviteter som er åpne for alle elevene. Det vil være aktuelt også for politiske elevgrupper. En slik kontroll må også innebære en godkjennelse av utenforstående foredragsholdere til møtene på skolen. Det er ikke gitt at alle foredrag og alle inviterte gjester passer på en skole og innenfor skolens vanlige åpningstid, selv om det er i friminuttet.

En skole som respekterer elevenes menneskerettigheter må av og til ta noen vanskelige og ubehagelige valg. Slike valg kan innebære å måtte si ja til noe som en instinktivt vil si nei til. For min del høres det feil ut med andakt eller bønn i et friminutt på skolen. Det er likevel viktig at en skole som skal fremme menneskerettighetene tillater at elevene praktiserer sin trosfrihet. Dette må innebære at de har mulighet til å danne elevgrupper basert på tro og livssyn - i like stor grad som elevene får starte andre elevstyrte aktiviteter i skolen.

Christian Lomsdalen
Christian har misforstått blogging, men skriver mye. Stort sett om skole, politikk, religion, eller teknologi. Grunnleggende nerdete, og feminist, ateist, og humanist.
Mine Innfall, Lomsdalen.im