Er tiden inne for et ordinært religionsfag i grunnskolen?

Dette debattinnlegget ble trykket i Vårt Land 13.03.2017 under tittelen "Er tiden inne?".

Vi står midt i en fagfornyelse hvor innholdet i alle fag i grunnskolen og fellesfagene i videregående skole skal oppdateres, kan vi benytte anledningen til å gjøre KRLE-faget til et ordinært skolefag?

Egentlig, juridisk sett, så skulle en tro at jeg med dette var i ferd med å slå inn en åpen låvedør. Opplæringsloven har etter rabalderet med KRL-saken slått fast at «Kristendom, religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar». Dette er allikevel en av de elementene som er med på å bygge opp under religionsfaget i grunnskolen som et ekstraordinært fag. Som Tywin Lannister sier i Game of Trones, “Any man who must say I am the king is no true king”.

Hvis man ser videre etter i opplæringsloven så finner man raskt ut at det ikke finnes noen andre fag, verken i grunnskolen eller videregående skole, som har en egen lovparagraf. Det er med andre ord det eneste faget som har fått og krever politisk behandling i Stortinget før det blir endret. Og endret har det blitt. Selv har jeg som elev vært med på 3 slike grunnskolefag om religion, og enda et som lærer. Når jeg begynte i skolen i 1991 så het faget Kristendomskunnskap, før det i 1994 ble Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL), så i 2005 ble det Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL), og før det i 2008 endte opp som Religion, Livssyn og Etikk (RLE). Dette ble fulgt opp av endringen eller tilbakeføringen i 2015 til Kristendom, Religion, Livssyn, og Etikk (KRLE).

Ved siden av å være det eneste faget som krever stortingsbehandling og det eneste faget som bytter navn oftere enn det ramler inn norske medaljer i et vinter-OL så er religionsfaget det eneste faget hvor en finner en bestemmelse om tidsbruken i faget. Det er blitt bestemt at et av områdene i faget, Kristendom, skal få rundt halvparten av tiden i faget. Uavhengig av hvor mye tid den fagutdannede pedagogen anser det som nødvendig å bruke på hvert tema for at elevene skal oppnå den ønskede og nødvendige kompetansen.

Samfunnet bør kunne stole på at vi lærerne klarer å gjennomføre undervisningen på en god måte i dette faget som i alle andre fag. At vi klarer å fordele temaene basert på didaktiske og faglige vurderinger basert på hva elevene har behov for. Samfunnet må også løse opp det stramme grepet som politikerne har på dette faget i dag. Vi må også kunne forvente at faget får være i fred for politiske endringer, over tid, slik at vi kan se effekten av de endringene som gjøres og det arbeidet som gjøres – akkurat som andre, ordinære, skolefag.

Det er snart 50 år siden skolen sluttet å være kirkens trosopplæring, er det ikke da på tide at religionsfaget i grunnskolen endelig blir et ordinært skolefag? På linje med samfunnsfag, norsk og matematikk.