Jeg tror deg, det er ikke problemet

Dette debattinnlegget ble trykket i Bergens Tidende 08.11.2017 under tittelen "Jeg tror deg, det er ikke problemet".

Jeg tror deg når du sier at du henger over doskolen eller at du har feber – det er ikke problemet. Problemet ligger i en firkantet fraværsgrense uten skjønnsvurdering eller mulighet for at foreldre kan dokumentere sykdom.

Når elevene mine sender meg en melding om sykdom så tror jeg dem stort sett. Tillit må riktignok etableres og vedlikeholdes, men utgangspunktet må og bør være at jeg som lærer skal tro på elevene mine og foreldrene deres. Derfor har jeg fra starten av vært motstander av denne formen for fraværsgrense som vi har fått. En fraværsgrense som i sin alt for firkantede form er uten skjønnsvurdering for lærerne og uten mulighet for at foreldre kan melde sine barn syke. Derfor må denne fraværsgrensen reformeres slik at vi kan få en fraværsgrense som ikke rammer elevene på en urettferdig måte og som skaper mer press for en generasjon som allerede sliter psykisk og med stress.

Problemet er med andre ord ikke at jeg ikke tror deg når du melder om doskåler, menssmerter, feber, eller andre plager – problemet er at jeg ikke har lov til å ta det du sier for god fisk. Det paradoksale her blir jo da at jeg som lærer ender opp med å måtte kreve at du går til legen, til en legetime du kanskje ikke får samme dag og som i liten grad kan dokumentere noe som helst av sykdom. Hvor fastlegen kan skrive ut noe som dette ”pasienten forteller om sykdom på denne datoen: xx.xx.xxxx” eller andre fantasifulle varianter av dette. En del sykdomsforløp er også av en slik art at legekontorene ikke ønsker denne typen pasienter der mens det står på, for eksempel ved sykdommer som får deg til å henge over doskåler.

Jeg ser også at du forteller om noen forskjellige problemer knyttet til disse legeerklæringene. Om en ikke får gehør for noe som faktisk er et problem hos fastlegen så anbefaler jeg å bytte fastlege, men det er også ofte mulig å komme frem til en individuell studieavtale med kontaktlærer din, for å sørge for god og riktig tilpasning til din situasjon. Allikevel er nok en legeerklæring det som best kan garantere det som eleven ønsker å oppnå. På tross av dette er ikke en legeerklæring en måte å slippe unna på, i mange tilfeller kan eleven bidra eller delta på tross av sykdom eller skader, for eksempel i kroppsøvingstimene. Derfor kan man oppleve at man må delta selv med skader, fordi opplegget kan tilpasses den faktiske situasjonen. Om skadene er for store til dette eller det ikke er mulig å tilpasse undervisningen til skadene så skal det mye til for at vi som lærere skal kunne sette til side en legeerklæring. Det er i så fall verdt å ta opp med din kontaktlærer eller rektor.

På tross av det jeg skriver over så tror jeg at vi trenger en fraværsgrense. En fraværsgrense hvor foreldrene og elevene blir trodd på, og hvor lærerne kan vise skjønn i vurderingen av fraværet i større grad enn i dag. Hvor fastlegesystemet ikke blir belastet mer enn det allerede ble før den nye fraværsgrensen. Det vi derimot ikke trenger er en skole hvor elevene selv kan velge om de vil delta og hvor det kan være viktigere for elevene å gå til kjøretimer enn til engelsktimer.

Som forelder, som lærer, og som medmenneske så tror jeg på deg når du sier du er syk. Det er ikke det som er problemet.

Christian Lomsdalen
Christian har misforstått blogging, men skriver mye. Stort sett om skole, politikk, religion, eller teknologi. Grunnleggende nerdete, og feminist, ateist, og humanist.
Mine Innfall, Lomsdalen.im