Dette kan da umulig menighetene stå inne for….

Dette debattinnlegget ble trykket i Bergensavisen 04.04.2017 med tittelen "Kan menighetene stå inne for dette?".

Når jeg ser hvordan Akasia opptrer overfor egne ansatte så klarer jeg ikke å se for meg at menighetsrådene og menighetene rundt i Bergen kan stå inne for dette. Kan de det?

Akasia har et ønske om å bytte pensjonsordning for sine ansatte etter at de har blitt skilt ut i fra Bergen kirkelige fellesråd. Forståelig nok setter ikke de ansatte pris på å bytte til en dårligere pensjonsordning. Det er allikevel ikke selve pensjonsordningen og valg av denne jeg reagerer på – problemet mitt er håndteringen i etterkant av at konflikten var et faktum.

Ettersom Akasia er skilt ut i fra Bergen kirkelige fellesråd så kunne man kanskje tenke seg at det var fellesrådet som sto som eiere av denne virksomheten, men faktum er at det er menighetene som direkte står som eiere av denne virksomheten, og da blir spørsmålet mitt – kan disse menighetene stå inne for den praksisen som Akasia nå har lagt seg på? Kan menighetsrådene akseptere og stå inne for en praksis hvor en arbeidsgiver saksøker assistenter og fagarbeidere over en lav sko? I hovedsak gode ansatte med lang fartstid i bedriften, fra den tiden dette primært sett var menighetsbarnehager. Ansatte som det vil gå hardere utover om pensjonsordningen svekkes.

Når vi samtidig vet at Bergen kirkelige fellesråd og Akasia helt siden oppstarten har vært klar på at de ønsker å ta ut utbytte av virksomheten så gir dette litt emmen smak i munnen. Ønsket om utbytte skal med andre ord gå foran hensynet til egne lojale ansatte og deres sikkerhet i alderdommen. En slik endring i pensjonsordning og dette søksmålet som nå eksisterer er heller ikke uten problemer for barna som Akasia har i sine barnehager. Med tanke på kompetansen som sitter hos de mange ansatte i Akasia og den lojaliteten de kjenner til sine barnehager så vil det være et tap for omsorgen om disse forsvinner. Økt gjennomtrekk av ansatte, nye ansatte uten den samme erfaringen, og en usikkerhet hos de som blir igjen er følger jeg lett kan se komme av dette.
Jeg har lært å kjenne menighetene, fellesrådet og Den norske kirke som gode samarbeids- og diskusjonspartnere. Med et hjerte for de svakeste i samfunnet og med en god etisk ryggmargsrefleks. Dette kjenner jeg ikke igjen i denne saken.

Dette utløser en tanke hos meg – er menighetene og menighetsrådene i de 25 menighetene som eier Akasia involvert i, informert om, og støttende til det som nå skjer rundt Akasias barnehager? Kan alle disse flotte menneskene som bidrar inn i menighetene og/eller har tillitsverv i menighetene stå inne for denne rimelig rå fremferden ut mot assistenter og fagarbeidere? Dette er nettopp en av problemene ved en kommersialisering og konsernorganisering av en slik virksomhet som tidligere har vært preget av nærhet og idealisme – den blir fjern og distansert fra de som eier virksomheten, og som er nødt til å stå inne for den virksomheten som skjer.

Mitt håp er at de forskjellige menighetsrådene ser på denne saken (på nytt). Inviter gjerne en representant fra de ansatte eller fagorganisasjonene om det er mulig. Så må dere se på om Akasias søksmål og press mot lojale og lengearbeide arbeidstakere faktisk er noe som dere kan stå inne for.

Christian Lomsdalen
Christian har misforstått blogging, men skriver mye. Stort sett om skole, politikk, religion, eller teknologi. Grunnleggende nerdete, og feminist, ateist, og humanist.
Mine Innfall, Lomsdalen.im