Det er 62 000 gudstjenester i året

Dette debattinnlegget ble trykket i Bergensavisen 14.11.2016 med tittelen "Dette holder ikke".

Den norske kirke avholder 62 000 gudstjenester i året. Det burde være mulig for elevene å få deltatt på en av disse fremfor å gå på gudstjenester i skoletiden

Bergensavisens leder 12. november er kjedelig lesning – ikke fordi at temaet er kjedelig, men fordi at stråmennene er så vanlige, platte og grunnløse. Bergensavisens leder velger å fremstille motstanden mot forkynnende religionsutøvelse i skolen som en frykt for enn eller tro på at noen lar seg hjernevaske på en time i kirken. Lederen velger også å fremstille dette som et forsøk på å jage kristendommen ut av Voss og et angrep på demokratiopplæringen til elevene.

Uansett hva som er grunnen til at rektorene på Voss valgte å si nei til gudstjenester i skoletiden så er dette et valg som var opp til dem. Det er opp til rektor å velge hva det skal brukes tid på i skolen så lenge det ikke dreier seg om noe det er et krav om at skal gjennomføres eller det er i strid med andre lover og regler. Det er ikke i strid med gjeldende regelverk for rektorene å si nei til skolegudstjenester. Dette er like lite et demokratisk problem som når rektorene takker nei eller ja til andre arrangementer og invitasjoner som skoler får i løpet av et år.

Ei heller dreier dette seg om en frykt for at noen skal ta skade eller noen skal bli hjernevasket. Dette dreier seg om et krav om at elevene ikke skal deles inn i a- og b-lag, at elevene ikke skal oppleve å være annerledes eller bli behandlet annerledes slik vi vet at mange elever i dag opplever å bli. Dette vedkjente bjørgvinbiskopen at er et problem i sitt innlegg til bispemøtet som nettopp er avsluttet. Skolegudstjenestenes natur gjør at dette blir et problem – det dreier seg om forkynnende religionsutøvelse til fordel for et trossamfunn. Dette hører ikke hjemme i en fellesskole som skal være for alle elevene og hvor alle skal føle tilhørighet og likeverd. Det kan man umulig få til med et opplegg som per definisjon er utøvelse av en religion, en religion som mange av elevene ikke tilhører, enten de er annerledestroende eller ikke-troende.

Det er cirka 62 000 gudstjenester i året – de aller fleste av disse utenom skoletiden. Allikevel ser vi at gudstjenestedeltagelsen til medlemmer av folkekirken er forsvinnende liten, da er det her innsatsen burde settes inn. På å få folk til å møte på ordinære gudstjenester – ikke forkynning og misjon rettet inn mot elevene i en fellesskole.

Det er synd å se at lederen i Bergensavisen brukes til å forsvare en praksis i norsk skole som er stigmatiserende, som fordelsbehandler et trossamfunn foran alle andre tros- og livssynssamfunn, og som Norge allerede har fått kritikk for fra menneskerettighetshold. Dette holder ikke.

Christian Lomsdalen
Christian har misforstått blogging, men skriver mye. Stort sett om skole, politikk, religion, eller teknologi. Grunnleggende nerdete, og feminist, ateist, og humanist.
Mine Innfall, Lomsdalen.im