Kunnskapsdepartementet vraker KRLE-reformen

Dette debattinnlegget ble trykket i Vårt Land 10.08.2016 med tittelen "Kunnskapsdepartementet vraker KRLE-reformen" og publisert på avisens debattsider 08.08.2016 med samme tittel.

Jeg kan vanskelig tolke Kunnskapsdepartementet på noen annen måte etter uttalelsene til Magnus Thue i mandagens Vårt Land.

Etter å ha forsket på KRLE-faget i sin masteroppgave har Madeléne Leidland uttalt seg til Vårt Land om det problematiske ved KRLE-endringen. At detaljstyringen og kravet til tidsbruk for kristendomsandelen av faget som kom i fjor sommer er svært uheldig. Det kommer nok ikke uventet at jeg er enig med henne i dette, det mer uventede er nok heller at Vårt Land enda ikke har fått med seg skjevheten tidligere og at Kunnskapsdepartementet ser ut til å avlyse KRLE-reformen i sitt svar til avisen.

På tross av at regjeringen selv har innført en lovendring som sier at KRLE-faget MÅ inneholde omtrent halvparten kristendom så uttaler Magnus Thue følgende til Vårt Land 08.08.2016:

Thue har tro på at lærerne selv kan vurdere hvor mye tid de skal bruke på kompetansemålene, og at det er opp til hver enkelt lærer å vurdere hvor mye tid et kompetansemål trenger.

– Dette stoler vi på at lærerne håndterer på en grei måte i det enkelte klasserom, skriver han.

Med tanke på at det er kompetansemålene som er lærernes kontrakt på hva som skal undervises i klasserommet og Kunnskapsdepartementet her uttaler at det er opp til lærerne å vurdere hvor mye tid som skal brukes kompetansemål, også når det gjelder kristendommen, så kan jeg ikke lese dette på noen andre enn to måter. Enten oppfordrer Kunnskapsdepartementets politiske rådgiver landets KRLE-lærere til lovbrudd gjennom å bryte opplæringslovens §2-4 eller så avlyser Kunnskapsdepartementet KRLE-reformen. Det er ikke mange andre måter å tolke dette på.

Dessverre blir ikke tolkningsoppgaven lettere av Thues videre uttalelser. Hvor det igjen understrekes at det skal brukes om lag halvparten av undervisningstiden på kristendom. Uten at det ser ut til at Kunnskapsdepartementets egen rådgiver ser ut til å fatte sammenhengen mellom kompetansemål, faginnhold, tid til temaer eller læreplanens sammenheng. For selv om lærerne blir gitt en viss fleksibilitet i beregningen av fagtiden er det fremdeles slik at læreplanens 12 kompetansemål om kristendommen skal ha rundt regnet 50% av fagtiden. De 42 andre kompetansemålene må dele på den andre halvparten. Opplæringsloven og læreplanen er dessverre klare på dette punktet. Dette betyr at det ikke er opp til læreren å vurdere hvor mye tid de har til de forskjellige kompetansemålene. Stikk i strid med Magnus Thues tidligere uttalelser og stikk i strid med alle andre fag i den norske skolen. Nettopp fordi fagets kompetansemål må gjennomføres og nettopp fordi det er satt en tidsbegrensning slik det har blitt gjort. Hvis jeg i tillegg avslører at KRLE er en av de fagene som har flest og tyngst kompetansemål blir det ekstra tydelig – At dette er et forsøk på å lure seg unna fakta fra Kunnskapsdepartementets side. Heldigvis utdanner Menighetsfakultetet gode KRLE-lærere som kan forske på KRLE-faget når departementet ikke ser ut til å ville gjøre det.

Læreplanen og opplæringsloven er min kontrakt med elevene, arbeidsgiver og AS Norge – det er det som sier noe om hva jeg skal lære bort og hva jeg skal fokusere på. Da er det viktig at Kunnskapsdepartementet også ser sammenhengen mellom kompetansemål og krav til hvor mye undervisningstid jeg skal bruke per tema. Magnus Thue beviser ikke at han ser sammenhengen, men det er fint å høre at jeg ikke må beregne tidsbruken ned til minuttet…

Christian Lomsdalen
Christian har misforstått blogging, men skriver mye. Stort sett om skole, politikk, religion, eller teknologi. Grunnleggende nerdete, og feminist, ateist, og humanist.
Mine Innfall, Lomsdalen.im