Kompetansemål 101

Dette debattinnlegget ble trykket i Vårt Land 18.08.2016 under tittelen "Det som er problematisk i KRLE-reformen".

Magnus Thue prøver i Vårt Land 12. ­august å rette opp inntrykket etter et heller forvirrende intervju om kompetansemål i KRLE i Vårt Land 8. august. Resultatet blir litt under middels.

Det virker som om Kunnskapsdepartementet ikke ønsker at det skal komme ut at KRLE-reformen har faktiske følger for praksis i klasserommet. At denne endringen betyr at vi får mindre muligheter til å gjøre jobben vår på en god og faglig tilfredsstillende måte. Det er ikke til å stikke under stol at når man får et lovpålagt krav om at ett av temaene, av flere, skal ha omtrent halvparten av undervisningstiden, så betyr det nødvendigvis at det betyr at det er mange andre temaer som får mindre tid.

Regnestykket til Madeléne Leidland er ikke ment å vise at hvert og ett kompetansemål skal få en viss tidsandel regnet ut i prosent. Regnestykket viser at de tolv kompetansemålene som utgjør temaet kristendom skal få halvparten av tiden, selv om dette kun er en svært begrenset andel av det totale antallet kompetansemål i faget. Nemlig litt over 20 prosent. Det gjenstår med andre ord en rekke temaer, religioner og viktig kunnskap som lærerne i faget får mindre tid til å undervise om når det er satt en slik tidsbegrensning. Det er det som er problematisk. Ikke at vi må følge med på hvor mye undervisningstid som vi skal sette av til hver ting. Det skal vi alltids klare uten alt for mye tankearbeid. At vi derimot nå er nødt til å oppfylle alle de 42 kompetanse­målene på en god og faglig understøttet måte, samtidig som vi tar hensyn til at vi skal gi elevene tilpasset opplæring og en variert undervisning, men bare innenfor omtrent halvparten av fag­tiden, det er problematisk. Nær sagt umulig. Særlig for et teoritungt, variert og kunnskapskrevende fag som KRLE. Et fag som har langt flere kompetansemål enn mange andre fag i norsk skole. Det er problemet.

Det er ikke lenger opp til meg og mitt lærerskjønn å vurdere hvorvidt vi trenger mer tid til etiske vurderinger, eller om jøde­dommen sitter litt for løst hos elevene, ­eller om vi trenger å gjennomgå identitet en gang til fordi klassemiljøet tilsier det. Nei, jeg er nødt til å gi elevene omtrent halvparten av tiden med kristendom, og det er den førende bestemmelsen. Ikke klassens behov, oppfyllelsen av kompetanse­målene eller muligheten for å gi variert og god undervisning.

Vi er høyt utdannede lærere. Vi skjønner at vi ikke trenger å regne ut prosentandelen­ i faget for hvert enkelt kompetansemål - derimot forstår vi at når du og regjeringen setter krav om at et tema skal få mer plass i faget, så må andre temaer i faget få nødvendigvis dårligere tid.

Christian Lomsdalen
Christian har misforstått blogging, men skriver mye. Stort sett om skole, politikk, religion, eller teknologi. Grunnleggende nerdete, og feminist, ateist, og humanist.
Mine Innfall, Lomsdalen.im