En inkluderende skole er viktigere for elevene, biskop!

Dette debattinnlegget er et tilsvar til Biskop Nordhaugs innlegg i Bergens Tidende fra Gudstjeneste er en viktig erfaring for elevene 05.11.2015.

Kjennskap til religiøs praksis er viktig, Nordhaug, men en skole som er inkluderende for alle elever, uansett tro og livssyn, er enda viktigere.

At elevene skal oppleve at de er en inkludert del av skolens sosiale miljø er utgangspunktet for de fleste praksiser, regler og tenkemåter i den norske skolen. Dette er avgjørende, både for å fremme læring, minske mobbenivået og for å hindre frafall i norsk skole. Da er det ikke positivt med en praksis knyttet til skolegudstjenester som er med på å skape splid og stigma i elevgruppen.

Bøe-Hansen i Human-Etisk Forbund Hordaland understreket 9. november hvem som arrangerer gudstjenester i skoletiden og viktigheten av at Den norske kirke ikke er med på å spre feilinformasjon når det allerede er så mange misforståelser om dette temaet som det er. Hun understreket også at vi allerede vet at dette medfører problemer både for foreldre og elever i skolen slik situasjonen er i dag.

Jeg ser også at biskopen hevder at skolene arrangerer gudstjenester for å ivareta verdileddet i opplæringslovens formålsparagraf. Dette er feil. Riktignok er det sant at dette er begrunnet i skolens formålsparagraf, men hvis vi ser på Utdanningsdirektoratets regelverk for gudstjenester i skoletiden ser vi at dette gjennomføres som en del av skolens ” generelle kultur- og tradisjonsformidling”. Dette er et annet ledd i formålsparagrafen…

En av de problematiske sidene knyttet til skolegudstjenester er den stigmatiseringen som nødvendigvis skjer slik denne ordningen er lagt opp i dag. Når elevgruppen splittes opp på denne måten, hvor det religiøse ritualet blir normalisert og elevene som ikke deltar blir ”de andre”, så skapes det en splid i elevgruppen. Særlig blir dette problematisk når biskopen forutsetter at skolene håndterer disse fritakene på en god måte når det er dokumentert gang på gang at så ikke er tilfellet – ikke minst i hordalandsrapporten som Bøe-Hansen viser til i sitt innlegg. At skolebyråden lover å se på bergensskolenes praksis og understreker viktigheten av gode og likeverdige alternativer er jeg svært glad for.

Det å kreve at det skal være aktiv påmelding til både gudstjenesten og alternativet vil ikke løse dette problemet helt og holdent – men det vil gjøre situasjonen vesentlig bedre for dem det gjelder. At kirken føler det unaturlig og som en konkurranse å skulle være en av to alternativer er mindre viktig enn velferden til enkeltelevene og det sosiale miljøet i den norske skolen. Et slikt alternativ er påkrevd fordi religiøse ritualer i skoletiden er problematisk i et samfunn med en mangfoldig elevmasse, ikke for å skape en konkurranse mellom tilbudene.

For å besvare ditt retoriske spørsmål, Nordhaug; Nei, skolen blir ikke en livssynsaktør ved å arrangere et likeverdig og godt alternativ til gudstjenester i skoletiden. Nettopp fordi dette ikke skal være et livssynsalternativ. Det skal derimot være med å sikre at vi har en inkluderende skole, for alle elevene i den norske skolen…

Christian Lomsdalen
Christian har misforstått blogging, men skriver mye. Stort sett om skole, politikk, religion, eller teknologi. Grunnleggende nerdete, og feminist, ateist, og humanist.
Mine Innfall, Lomsdalen.im