Ja til RLE!

Etter at dette innlegget ble skrevet har jeg startet dette opp som en egen kampanje for å styrke RLE-faget i skolen og sikre dets fortsatte eksistens. Fritt for KRLE og fritt for nedleggelse. Dette innlegget ble trykket om igjen på nettsiden JaTilRLE.no under tittelen Faget RLE er nødvendig i den norske skolen. Det ble også opprettet en egen facebookside som du kan like her

RLE-faget er igjen truet. Det er denne gangen truet fra humanistisk og atetistisk side. Human-Etisk Forbund foreslo tidligere denne uken å fjerne RLE-faget fordi det var så mye uro rundt det, fordi KrF ønsker å innføre KRLE/minst 55% kristendom i faget, og fordi det er lærere og skoler som ikke følger forskriftene og opplæringsloven når det gjelder hvordan faget skal undervises. Det skal nok ikke stikkes under en stol at problemene rundt skolegudstjenesten nok også virker inn på dette.

Jeg skal være den første til å innrømme at RLE-faget i sin nåværende form ikke er uproblematisk. Det er mange ting som kunne vært gjort med faget. Både i forhold til fokusområder, proporsjoner, og når de forskjellige temaene skal tas opp. Mye av dette skyldes en overrepresentasjon av teologer i fagreformkomiteene og politisk styring i de samme reformprosessene. Det er også et problem at det ikke har blitt stilt gode krav til kompetanse til de som skal undervise i faget og at når det nå først har kommet krav til faget så gjelder disse kravene kun for nyutdannede. Hvordan skal noen kunne undervise i noe så komplekst som verdens mange forskjellige religioner uten å ha noe mer kompetanse enn den kristendomsundervisningen de selv hadde når de gikk på skolen? Dette er ting som kan endres på og rettes på uten å ta livet av faget, gjennom å la religionsviterne, pedagogene, og filosofene ha kontroll med faget...

Argumentasjonen til Human-Etisk Forbund og generalsekretær Kristin Mile er at faget er unødvendig og kan fordeles over i historie-, geografi- og samfunns-fagene. De argumenterer også at timetallet kan frigjøres for å gi mer tid til undervisning i de fagene vi sliter med på internasjonale kåringer, som matematikk, norsk, og engelsk. Å sørge for mer tid og fokus til disse fagene er nødvendig, men dette vil ha klare negative virkninger, ikke bare på mottagerfagene, men også på fremstillingen av religioner i skolen, og på det opprinnelige innholdet i mottagerfagene. Her er hvorfor:

  1. Mindre religionsvitenskapelig kompetanse i skolen
    En god del religionslærere er allerede i dag lærere i mottagerfagene, men det er mange av lærerne i mottagerfagene som ikke har mer kompetanse i religionsvitenskap enn hva de selv fikk tilført når de hadde RLE, KRL, eller, enda verre, Kristendomskunnskap når de selv gikk på skolen.
    For å ha god og sikker kunnskap som er anvendbar i undervisningen så krever RLE-faget utrolig mye av en som lærer. Faget er ikke bare et historiefag som beskriver hva som har skjedd, det er også et fag som prøver å gi innsikt i hvordan ting skjer, i dag, og over hele verden. Med bakgrunn i utallige religioner, livssyn og tradisjoner fra over hele verden. Tradisjoner man ikke kan yte rettferdighet og eller forhindre at bare blir essensialisert uten at man har mer enn en viss kjennskap til temaene det dreier seg om.
    Jeg vet selv hvor vanskelig jeg synes det er å undervise i de asiatiske religionene, hvor jeg har min laveste kompetanse blant de religionene som det vanligvis undervises om i den norske skolen, hvordan skal det da bli for alle de lærerne med enda mindre fagkompetanse enn det?
  2. MER kristendomssentrisme
    Nedleggelsen av RLE vil ikke føre til mindre "[...]i Norge er vi kristne[...]", det vil føre til MER kristendomsentrisme og essensialisering av religion i undervisningen. Uten kunnskapene og perspektivene som kommer med kompetansen de religionsvitenskapelige lærerne i dag skal ha for å undervise i RLE vil dette skje. Det vil ikke komme nye krav om undervisningskompetanse i religionsvitenskap for å undervise i samfunnsfag, historie eller geografi selv om fagene da vil inneholde religionsvitenskapelige temaer. Når man ikke kan noe godt, kjenner nyansene i det og har et reflektert forhold til faktaene, så er det nærmest umulig å ikke falle i den fellen det er å se på ting som svart/hvitt, tro på feilinformasjon og ting man tror man vet, eller falle for tabloide overskrifter i avisene. Det vil med andre ord være vanskeligere å bekjempe holdninger om at alle muslimer er terrorister eller å se problemer blant eller på grunn av buddhister, at mormonere virker sprø, og at alle kristne tanker og forestillinger vi har i tradisjonene våre er like naturlige som å drikke vann.
  3. For mye faginnhold, for liten tid
    Det er ikke slik i dag at det er for lite informasjon som skal formidles i historie, geografi og i samfunnsfaget. Det er strengt tatt alt for mye informasjon som skal formidles. Fagene har i seg selv for få timer, uten at vi slenger oppå de religionsvitenskapelige temaene, de etiske dilemmaene, de filosofiske ideene eller de religionsvitenskapelige verktøyene eller annet. Når Human-Etisk Forbund endatil argumenterer med at timetallet skal brukes til å forbedre fokuset i norsk, engelsk, og matematikk fremfor å gå til fagene som får tilført mer pensum tilsier dette at dette ikke vil fungere.

Kunnskap er toleranse. Frykt skapes der kunnskap mangler. Vi trenger i dag kunnskap om religionene og livssynene vi finner rundt oss. Vi trenger å kunne forstå naboene våre, våre nye landsmenn, mennesker i andre deler av verden og kanskje til og med vår egen familie, dette inkluderer og de religiøse aspektene av folks liv og i hvordan de argumenterer. Dette kommer vi ikke utenom. Human-Etisk Forbunds forslag vil ikke fremme forståelse, toleranse og dialog, det vil forhindre dette.

Christian Lomsdalen
Christian har misforstått blogging, men skriver mye. Stort sett om skole, politikk, religion, eller teknologi. Grunnleggende nerdete, og feminist, ateist, og humanist.
Mine Innfall, Lomsdalen.im